Marte måker på med husdyr

– Jeg vil bli gardbruker, og jeg vil stelle med dyr, sier Marte Lauten Østbye (19). Etter at hun ble ferdig på Hvam videregående i fjor sommer, har Marte jobbet hjemme i foreldrenes fjøs på full tid.
Del dette innlegget:

Sak fra Svin 3/22, Tore Mælumsæter

– Jeg vil bli gardbruker, og jeg vil stelle med dyr, sier Marte Lauten Østbye (19). Etter at hun ble ferdig på Hvam videregående i fjor sommer, har Marte jobbet hjemme i foreldrenes fjøs på full tid.

Og her er det dyr av alle slag, både to og firbente. I grisehuset, som ble bygd i 2006, er det kombinert svineproduksjon på konsesjonsnivå. I det nye kufjøset, som sto ferdig i 2015, er det ammeku basert på rasen Limousine. Her er det om lag 70 kalvinger om høsten, og 30 kalvinger om våren. Så det er mange dyr på det 2400 kvadratmeter store kufjøset. Det er utmark og beitemuligheter på garden, og de har også 22 vinterfôra sauer av den gamle rasen spælsau på garden.

Gårdsbarnehage

Men det er ikke nok med det. Tanta til Marte driver Åsleia Gårdsbarnehage vegg i vegg med garden Østby. Det betyr at barnehagen har egne rom i låven på garden hvor det er dyr av alle slag, både to og firbente. Her jobber også Marte en dag i uka. I barnehagefjøset er det en sau, en gris, en ponni, fire høner og to kaniner.

Steppet inn

For noen år siden ble moren til Marte, Mari, dårlig. Dermed steppet skoleeleven Marte inn i grisehuset med den største selvfølge, og nå jobber hun her på fulltid. Faren, Ole Lauten, kjører dyretransport for Nortura, men han liker seg best i kufjøset når han er hjemme. Det er også to polakker som jobber på gården, sjøl om de kanskje ikke trives aller best under grisinga. Så her er det liv og røre fra morgen til kveld.

Forskjell på lynnet

– Jeg liker meg nok best i grisehuset. Det går litt fortere rundt der enn i kufjøset, smiler Marte. Og mor Mari skyter inn; – Det er litt forskjell på lynne og mentalitet hos de som driver med ku og de som driver med gris.

Jeg husker da vi skulle bygge nytt grisehus, så reiste vi rundt og besøkte griseprodusenter. Når vi spurte om hvorfor de har valgt den løsningen og ikke den, fikk vi alltid et konkret svar med en god begrunnelse. Spør du en ammekuprodusent med nybygd hus om hvorfor den eller den løsningen er valgt, risikerer du å få til svar et tegninga var slik, sier Mari.

Fôrer fram alle

Purkeavdelingen er i det gamle fjøset som er bygd sammen med det nye som ble bygd i 2006. I det nye huset er det to fødeavdelinger og tre slaktegrisavdelinger, samt utlastingsrom og annet.

Tidligere solgte de annenhver pulje som smågris til slaktegrisprodusenter. Nå har de halvert purketallet, og fôrer fram all smågris sjøl. I det gamle huset var det fire fødeavdelinger med plass til framfôring til 30 kilo. Men disse bingene var fleksible, så det gikk an å fjerne lamper og annet slik at de kunne gjøres om til binger med fire til seks slaktegriser i hver. I det ene rommet er det faktisk bare tre slaktegriser i bingen, så det er litt luksus. Men slik blir det jo ikke i hver pulje.


– Resultatene går jo litt opp og ned, men kluet er å følge ekstra godt med i grisingsuka og den påfølgende tida.

— Marte Lauten Østbye

Sju uker

Nå kjøres det sju ukers puljedrift med 13 griser i pulja. Marte får skryt av mor Mari for den jobben hun gjør i grisehuset. Resultatene er bra. – Resultatene går jo litt opp og ned, men kluet er å følge ekstra godt med i grisingsuka og den påfølgende tida. Siste uka jeg gikk på videregående i fjor sommer fikk jeg 15,6 avvente på den siste grisinga før sommeren. Det var jeg fornøyd med. På årsbasis fikk vi ifølge produksjonsrapporten 31,6 avvente, omtrent det samme som året før. Målet mitt er minst 14 avvente. Alt over dette er jeg selvfølgelig fornøyd med, sier Marte.

Har personlighet

Ikke minst i gardsbarnehagen ser Marte at grisenes personlighet varierer. Noen griser takler unga veldig fint, mens andre ikke vil ha noe særlig med dem å gjøre. Men ungene i barnehagen er med på slakting til jul, og de lager sin egen julemat. Ulla bruker de også. Det er 30 – 40 unger i gårdsbarnehagen som får gleden av å være med på dette. De kommer fra alle deler av Eidsvoll kommune, som strekker seg fra Stange i nord til Ullensaker, Dal og Gardermoenområdet i sør.

Pressesjef

Med så mange storfe på garden kreves det også ganske mye grovfôr. Også her er Marte helt sjef. Det er hun som kaster seg på Dynadrive’n og styrer GPS-utstyret som brukes i graspresseproduksjonen. Foreldrene har også en gard i Nittedal, og der dyrkes det utelukkende gras. Det tar halvannen time å kjøre dit med traktor. Til sammen dyrker de gras på om lag 500 dekar. Litt silo går det også i grisehuset selvfølgelig. – En gang jeg kjørte traktoren dit for å presse begynte det å brenne i motoren under panseret. Det viste seg at det lå et fuglereir mellom motorblokka og panseret. Det var egentlig ingen hyggelig opplevelse, sier Marte Lauten Østbye.

Avl for redusert rånesmak

Androstenon og skatol er begge arvelige komponenter, så avl for lavere nivåer av rånesmak i grisene er mulig og er en langsiktig løsning på rånesmaksproblematikken. Rånesmak er nå implementert i avlsmålet til norsk landsvin og duroc.

Grunnene til at dette ikke har blitt gjort tidligere, er usikkerhet rundt hvordan en seleksjon vil påvirke reproduksjonsegenskaper samt mangel på tilfredsstillende målemetoder.