Search

Norsvin åpnet Delta Norge

Den 13. juni åpnet Norsvin nytt test- og innovasjonssenter, Delta Norge. Godt over 1.000 besøkende fant veien til anlegget, som med sine 4.400 m2 har vært Norsvins største byggeprosjekt noensinne. 
Del dette innlegget:

Åpningsdagen samlet inviterte gjester, både norske og internasjonale og ansatte i Topigs Norsvin og Norsvin, samt mange skuelystne besøkende som tok turen via shuttlebusser fra skistadion og ned til anlegget i Brattbakken i Løten kommune. 

Det var styrelederne i hhv. Topigs Norsvin og Norsvin, Mark Tijssen og Per Inge Egeland som stod for den obligatoriske snorklippingen, som markerte starten på arrangementet og åpnet vei inn i anlegget. 

Det estimeres at rundt 1.000 og 1.500 besøkende var innom Delta Norge åpningsdagen. Mange av rommene i bygget var rigget for besøkende, av tema var innovasjon, CT-teknologi, kjøttkvalitet, svineproduksjon og bygg. 

En stor takk til alle som kom og som bidro til at denne dagen ble en skikkelig åpningsfest!

En stor takk til Nortura, som sørget for pølselukt på plassen fra tidlig til sent. Vafler var så ettertraktet at alt gikk unna i løpet av de første tre timene, tilberedt av blide dugnadsdamer fra det lokale idrettslaget. Ute på plassen ble det også servert iskrem med baconstrø, noe som falt i smak hos mange. 

Fjøssystemer har vært totalentrepenør i byggeprosjektet som har en samlet prislapp på 160 millioner kroner. Det inkluderer to nye dyrebiler og nytt garasjeanlegg med vaskehall. Nå skal anlegget klargjøres etter åpningsfesten. Det blir inntak av dyr på Delta Norge i august 2024.

Film fra åpningsdagen:

Les mer:

Se bildene fra åpningsdagen:

Alle bilder: Ricardofoto.

Om Delta Norge

Med 4.400 kvadratmeter er Delta Norge Norsvins største byggeprosjekt noensinne. Testkapasiteten utvides fra dagens 3.000 til 5.000 testdyr i året. Økt testkapasitet og nye teknologier vil akselerere den genetiske fremgangen, og muliggjør økt eksport av verdensledende svinegenetikk. 

  • SPF helsestatus
  • Individuell fôr- og vektregistrering (FIRE)
  • CT-skanning av levende råner
  • Kamerateknologi
  • Utvelgelse av råner for sædproduksjon og eksport
Avl for redusert rånesmak

Androstenon og skatol er begge arvelige komponenter, så avl for lavere nivåer av rånesmak i grisene er mulig og er en langsiktig løsning på rånesmaksproblematikken. Rånesmak er nå implementert i avlsmålet til norsk landsvin og duroc.

Grunnene til at dette ikke har blitt gjort tidligere, er usikkerhet rundt hvordan en seleksjon vil påvirke reproduksjonsegenskaper samt mangel på tilfredsstillende målemetoder.

Androstenon

Androstenon er et feromon som produseres i testikkel i samme biokjemiske reaksjonsvei som testosteron og østrogen. Androstenon fraktes med blod til spyttkjertlene der det fungerer som et duftstoff som bidrar til å aktivere stårefleksen hos purka. Det er dog et fettløselig steroid og for høy produksjon og/eller for dårlig nedbryting fører til at androstenon lagres i fettvev. For høye nivåer i fett gir rånesmak. Nivå av androstenon er sterkt påvirket av genetiske faktorer. 

Skatol

Skatol er et metabolsk produkt av aminosyren tryptofan som absorberes fra tarm og brytes ned i lever. Nivå av skatol er også påvirket av genetikk, men kan til en viss grad reguleres av miljømessige faktorer. Skatol er ett betydelig større problem hos råner enn hos purker fordi androstenon hemmer nedbryting av skatol slik at det lagres i fettvev.  

Innsamling av data

I prosjektet BoarPPM ble det tatt prøver av nedskjærte halvsøsken til avlsrånene, og androstenon og skatol på disse ble analysert ved hormonlaboratoriet på NMBU Adamstuen. Dette gir sikre målinger på rånesmak som kan brukes i beregning av arvegrader og korrelasjoner til andre egenskaper. 

Videre har det vært ett annet prosjekt, finansiert av Innovasjon Norge, der vi testet den sensoriske (lukt-test) metoden «Human Nose Score». Denne er betydelig mindre nøyaktig enn kjemiske analyser og er heller ikke objektiv, men den er billig og kjapp og har gitt verdifulle fenotyper til bruk i avlsarbeidet. 

Resultater

Både egne analyser og andre publiserte studier konkluderer med at det ikke er noen store negative genetiske korrelasjoner til andre egenskaper ved seleksjon for lavere rånesmak. Med fenotypene innsamlet i prosjektene som grunnlag, har rånesmak derfor blitt implementert i avlsmålene for landsvin og duroc. For øyeblikket tas det kjemiske målinger på et utvalg av slektninger til avlsrånene for å sikre oppdaterte fenotyper. Selv uten direkte registreringer på avlsrånene så forventer vi en reduksjon i nivået av rånesmak framover ved hjelp av genetisk seleksjon. 

Suksess i Nederland

I Nederland har Topigs Norsvin hatt stor suksess med avl for lavere rånesmak og har iløpet av de siste ti årene klart å redusere nivå av rånesmak med over 50 prosent i sine raser. 

Noe av årsaken til denne suksessen ligger i at de har brukt fettbiopsier fra avlsrånene for å sikre målinger til effektiv avl. Dette har imidlertid så langt ikke vært tillatt i Norge.