I februar 2022 vedtok Stortinget å be regjeringen om å utarbeide en stortingsmelding om dyrevelferd. Meldingen skal omfatte produksjonsdyr i landbruket, kjæledyr og fisk og Stortinget ba om at den skulle være ferdig seinest vårsesjonen 2023.
Forrige gang det ble lagt fram en stortingsmelding om dyrevelferd var i 2002. En stortingsmelding er et dokument hvor regjeringen presenterer hvilken politikk de ønsker å føre på dette området framover. Når regjeringen oversender stortingsmeldingen til Stortinget, vil meldingen bli offentlig. Deretter vil meldingen bli diskutert i Stortinget før den sendes tilbake til regjeringen. Deretter er det naturlig å tro at regjeringen enten vil komme med lovendringer eller endringer i forskrifter. En stortingsmelding inneholder sjelden detaljerte konkrete forslag til krav og endringer, men legge overordnede føringer for arbeidet videre innen det aktuelle fagfeltet (i denne sammenheng «dyrevelferd»). Lovendringer, endringer i eksisterende forskrifter eller nye forskrifter vil komme på høring før de blir vedtatt.
Mandag 27 juni var Norsvin invitert til å legge fram synspunkter på innretningen av den kommende stortingsmeldingen om dyrevelferd. Det var Landbruks- og matdepartementet som arrangerte møtet. Norsvin var en av ca. 30 organisasjoner som var invitert, og hver organisasjon fikk tre minutters taletid.
Norsvin påpekte følgende:
- Det er viktig at det ligger gode faglige vurderinger bak arbeidet og at meldingen blir basert på vitenskapelige arbeider. Utenlandske undersøkelser kan ikke automatisk overføres til norske forhold pga. andre raser, driftsformer og regelverk.
- Status mht dyrevelferd hos gris må bygge på Mattilsynets tilsynskampanje, som er designet for å gi et objektivt og representativt bilde av situasjonen.
- Ber om at dyrehelse vies spesiell oppmerksomhet i stortingsmeldingen, mht. å bevare og forbedre helsestatus.
- Skepsis til merkeordninger som angir dyrevelferd. Dyrevelferd er relatert til det enkelte dyrets opplevelse av sin egen situasjon. Merkeordninger kan si noe om driftsformer, men ikke det enkelte dyrets velferd.
- Endringer i regelverk må være økonomisk gjennomførbare og det må foretas konsekvensanalyser når det kommer nyer krav. Gode intensjoner må ikke føre til utilsiktede negative konsekvenser for dyr, bonde eller produkt. Må ha nødvendige overgangsperioder.
Utfra diskusjonene i media, og vedtaket i Stortinget er virker det sannsynlig at følgende elementer vil bli berørt i stortingsmeldingen når det gjelder gris:
– Økt areal til smågris og slaktegris, samt økt areal i fødebinge
– Totalforbud mot fiksering i fødebinge
– Tilgang til mykt liggeareal
– Kastrering av hanngriser
– Ytterligere krav om miljøberikelse og tiltak for å stimulere til bedre tilgang til uteareal
Eventuelle krav knyttet til dette vil da mest sannsynlig komme som krav gjennom enten lovendring, forskriftsendringer eller nye forskrifter etter at stortingsmeldingen er behandlet i Stortinget og sendt tilbake til regjeringen.
Norsvin jobber kontinuerlig med innspill til departementet og skal sende inn to innspillsdokumenter til departementet. Det ene vil omfatte avlsvirksomheten. Den andre forhold som gjelder hold av gris. Fristen for disse innspillene er 1. september.
