Ny PhD i Norsvin

Del dette innlegget:

Reina Jochems forsvarte den 17. juni sin Dr.-gradsavhandling på “In vitro embryoproduksjon i norske duroc- og landsvingriser”. Dette uttrykket brukes i biologien om forsøk som gjennomføres utenfor det levende dyret. 

Bruk av embryoteknologi er av interesse i svineavlen for å øke den genetiske framgangen i svinepopulasjonene, og for å distribuere genetikk fra verdifulle dyr over hele verden. Produksjon og transport av embryo fører til mindre transport av levende dyr, og redusert risiko for overføring av smittsomme sykdommer.

Reina Jochems (til høyre) forsvarer sin doktorgradsavhandling på “In vitro embryoproduksjon i norske duroc- og landsvingriser”.

I Norge finnes det avlsprogram for to raser med ulike reproduksjonsegenskaper. Den norske farrasen duroc har i gjennomsnitt 9,7 fødte grisunger totalt per kull, sammenlignet med 14,3 i norsk landsvin, som er morrasen. Raseforskjellen i antall fødte grisunger kan skyldes forhold knyttet til eggstokkene, noe som også vil kunne påvirke embryoproduksjonen in vitro.  

Målet med dette PhD-prosjektet var å etablere framgangsmåter for in vitro embryoproduksjon (IVEP) hos gris, samt protokoller for farging av eggceller og embryoer for å skaffe kunnskap om in vitro modning, befruktning og embryokultur hos duroc og landsvin.

Dette ble oppnådd 

I prosjektet ble protokoller etablert med suksess, og vi har vist forskjeller mellom rasene under in vitromodning av eggceller, befruktning og embryokultur. Resultatene tyder på at eggceller fra duroc har en bedre utviklingsevne under in vitro embryoproduksjon. Videre forskning anbefales for å optimalisere protokoller per rase, og for å finne ut hvordan forskjeller mellom rasene er relatert til eggcellenes utviklingsevne og embryokvalitet. 

Fra venstre: Professor Frøydis Myromslien, HINN, Senior Scientist Jaana Peippo, Nordic Genetic Resource Center (NordGen), Ås, PhD Reina Jochems, Professor Erik Ropstad, NMBU, Professor Henrik Callesen, Aarhus Universitet, Danmark, Eli Grindflek og Professor Anette Krogenæs, NMBU.

Norsvin gratulerer Reina Jochems så mye med sin vel gjennomførte disputas, og ser fram til hva hennes forskning vil bringe videre i dette utrolig spennende arbeidet som er av stor betydning for fremtidens svineavl og spredning av genetikk.


Hva er embryoteknologi?

Embryo er en betegnelse for fosteret i den tidlige delen av svangerskapet, altså et be­fruktet egg. 

I starten er embryoet en klump med celler. Det gjennomgår deretter en lang fase i utviklingen til et foster og til slutt til et fullverdig individ. Et embryo kan overføres til andre dyr på et tidlig stadium av embryoutviklingen, og det er dette som er målet for Norsvin. Embryo kan produseres på laboratorium (in vitro) eller skylles ut fra livmoren til befruktede purker (in vivo). I begge tilfellene kreves det teknikker som gjør slike uttak og deretter overføring til andre mordyr praktisk mulig.  Utstyr og teknikker for embryo-overføring utvikles nå gjennom prosjekter i Norsvin sammen med gode samarbeidspartnere som SEARCH i Sandnes (NMBU), Stavanger Universitetssykehus), og NTNU Gjøvik.

Bruk av embryoteknologi i svineavlen vil åpne mange nye dører for svinenæringa. Klimaavtrykket vil kunne reduseres ytterligere på grunn av mer effektivt avlsprogram, lavere smitterisiko og mindre transport av levende dyr, noe som på sin side også vil bedre dyrevelferden. Hvis en også greier å utvikle fryseteknikker, kjønnsbestemmelse og ny genteknologi vil svineavlen revolusjoneres i forhold til dagens praksis. 

Avl for redusert rånesmak

Androstenon og skatol er begge arvelige komponenter, så avl for lavere nivåer av rånesmak i grisene er mulig og er en langsiktig løsning på rånesmaksproblematikken. Rånesmak er nå implementert i avlsmålet til norsk landsvin og duroc.

Grunnene til at dette ikke har blitt gjort tidligere, er usikkerhet rundt hvordan en seleksjon vil påvirke reproduksjonsegenskaper samt mangel på tilfredsstillende målemetoder.