Oppsummering Jordbrukets krav – forslag som angår svineprodusenten

Del dette innlegget:

Onsdag 27. april la et samlet jordbruk fram sitt krav til jordbruksforhandlingene 2022. Rammen for årets krav på 11, 567 milliarder kroner gjenspeiler den enorme kostnadsveksten og de fallende inntektene som har vært.

Det trengs et skikkelig løft for å beholde norske svineprodusenter og sikre rekruttering fremover. Styreleder i Norsvin, Per Inge Egeland, er fornøyd med årets krav:

– Vi er veldig fornøyde med at faglagene har tatt bøndene på alvor og stilt et krav på 11,5 milliarder kroner. Kostnadsveksten har vært enorm og bondens inntekt har vært lav i mange år. Dette kravet er helt nødvendig for å sikre norsk matproduksjon og matvareberedskap for den norske befolkning, sier styrelederen.

Per Inge Egeland, styreleder i Norsvin SA

– For svineprodusentene sin del er vi fornøyde med den midlertidige løsningen som er foreslått på nedskriving av kraftfôr slik at virkningen på kraftfôret blir tilnærmet uendret. Det er også gledelig å se at faglagene nå foreslår investeringsmidler til gris. Nå gjenstår det å se om staten innser alvoret og følger opp, avslutter han.

De viktigste punktene som angår gris i kravet:

  • Nedskrive kraftfôret – Forslag om å suspendere prisnedskrivningstilskudd på korn inntil videre. Frigjorte midler brukes til å etablere en midlertidig ordning for nedskrivning av ferdig kraftfôr. Den etableres fra 01.09.2022 når norsk korn fra årets sesong blandes inn i kraftfôret. Virkningen på kraftfôret vil bli tilnærmet uendret som følge av økt kornpris.
  • Investeringsmidler til redusert klimautslipp, dyrevelferd og HMS-hensyn prioriteres. Det kan gis støtte til oppgradering hos eksisterende svineprodusenter knyttet til
    • Dyrevelferdstiltak, gjødselhåndtering, energi- og klimatiltak, ventilasjon o.l.
    • Utvidelser hos eksisterende produsenter opp til konsesjon for kombinert- og slaktegrisprodusenter, ved markedsbehov
  • Satellitter skal få fullt avløsertilskudd
    • Fordi satellitter ikke kan ha mer enn 53 avlspurker har de ikke fått maks uttelling på avløsertilskudd slik det er lagt opp i dag, dette til tross for at arbeidsforbruket er på nivå med smågrisproduksjon.
  • Foreslås nytt tak på avløsertilskudd (opp 12%, 96 580 kr) med ny sats per avlspurke (+139 kr og slaktegris (+5 kr)

Hvorfor vil ikke prisnedskrivning på korn fungere i år?

Formålet med prisnedskrivingstilskuddet er å sikre avsetning av norsk korn gjennom markedsordningen for å bidra til likeverdige vilkår mellom husdyrprodusenter med egen kornproduksjon, og husdyrprodusenter uten slik produksjon.

Prisnedskrivingstilskuddet reduserer prisen på korn som skal brukes til matmel eller kraftfôr. For husdyrbønder som dyrker korn vil det da lønne seg å levere kornet til et kornmottak, og kjøpe inn ferdig kraftfôr. Kraftfôrkostnaden blir da den samme uavhengig av om husdyrprodusenten dyrker korn eller ikke.

Sånn som situasjonen er nå, kan vi ikke bruke prisnedskrivning av korn til kraftfôr som tidligere. Da vil prisen på norsk korn ligge under importert råvare og kan føre til at markedsaktører byr opp prisen på norsk korn som utfordrer markedsordningen.

Andre momenter som bondelaget krever som angår svineprodusenten: 

  • Frakttilskudd på slaktedyr må økes med 15 millioner kroner fra 155 til 170 millioner kroner.
  • Jordbrukets forhandlingsutvalg krever at all merkostnadsvekst fram til 1. juli dekkes opp med budsjettmidler gjennom en engangsutbetaling i 2022, så raskt som teknisk mulig etter Stortingets behandling av jordbruksoppgjøret. På gris er det marginalt med foreslåtte satser over husdyrtilskudd:
    • Avlsgris: 75 kr/dyr
    • Slaktegris 7 kr/dyr
  • Dyrevelferdstilskudd for produksjoner som er med i dyrevelferdsprogrammet, flatt tilskudd 5000 kr per produksjon.
  • Bondelagets forhandlingsutvalg foreslår at det settes av 2 millioner kroner til oppfølging av handlingsplanen mot villsvin i 2023, tilsvarende som for 2022. I tillegg forutsettes 2 millioner kroner finansiert over Klima- og miljødepartementets budsjett.
  • Bevilgningsramme over jordbruksavtalen for IBU-midlene: 829,5 millioner kroner. Dette er en økning på 150 millioner kroner sammenlignet med Prop. 200 S (2020–2021) (Jordbruksoppgjøret 2021 m.m.).
    • Øremerking av IBU-midler til grøntsektoren: 150 mill. kroner, herav 20 millioner kroner til småskala grønt.
  • Egne midler i tillegg, utenom jordbruksavtalen, til investeringer hos storfebruk for å oppfylle løsdriftskravet: 600 mill. kroner. Dette frigjør IBU-midlene slik at mer kan brukes på gris.
  • Videreføring av investeringstilskudd til tak over kum.

Kontaktpersoner i Norsvin: Per Inge Egeland, styreleder i Norsvin, mobil 909 40 307
Gyda Gaarder Tørraasen, organisasjonssjef i Norsvin, mobil 971 75 703

Les mer om jordbrukets krav på Bondelagets nettsider her.

Avl for redusert rånesmak

Androstenon og skatol er begge arvelige komponenter, så avl for lavere nivåer av rånesmak i grisene er mulig og er en langsiktig løsning på rånesmaksproblematikken. Rånesmak er nå implementert i avlsmålet til norsk landsvin og duroc.

Grunnene til at dette ikke har blitt gjort tidligere, er usikkerhet rundt hvordan en seleksjon vil påvirke reproduksjonsegenskaper samt mangel på tilfredsstillende målemetoder.