Topigs Norsvin åpner Innova Canada

Del dette innlegget:

Torsdag 22. september holdt Topigs Norsvin offisiell åpning av sin nye avlsbyesetning Innova Canada. Innova Canada er et viktig steg i videreutviklingen av Topigs Norsvin som en global leverandør av svinegenetikk. Den nye avlsbesetningen blir en del av en større plan for å oppgradere og utvide kapasiteten i Canada. Innova Canada skal bidra til ytterligere å akselerere genetisk fremgang i Z-linjen, en av linjene som danner grunnlaget for TN70-purka.


Denne investeringen gjør det mulig å møte den økende etterspørselen etter Topigs Norsvin genetikk, spesielt i USA. I tillegg til økt genetisk fremgang vil utvidelsen også muliggjøre at den genetiske fremgangen spres raskere til våre kunder over hele verden.

Under åpningen av Innova Canada kunne besøkende ta en titt på de fikseringsfrie fødebingene og utlastingsrommet med høy biosikkerhet.


Den nye avlsbesetningen vil ha løstgående drektige purker og fødebinger uten fiksering. Dette er gjort for å kunne etterkomme fremtidig kanadisk dyrevelferdslovgivning samt lovgivning i andre land. Dette betyr også at de genetiske linjene vil bli avlet for denne typen oppstalling.


Innova Canada driftes utelukkende på elektrisitet og bruker ingen fossile energikilder som propan eller naturgass. Avlbesetningen drives på fornybar og tilnærmet utslippsfri energi, da hele 97 % av elektrisiteten kommer fra vannkraft.


Høy biosikkerhet er et annet viktig aspekt ved Innova Canada. Den nye avlsbesetningen ligger nær Plumas i Manitoba, i et område med få andre svinebesetninger. Kombinert med høye biosikkerhetsprotokoller, strenge transportregler og streng helseovervåking, vil dette sikre høyest mulig helsestatus.

Om Topigs Norsvin:
I 2014 fusjonerte Norsvin sin internasjonale virksomhet Norsvin International med nederlandske Topigs, og dannet selskapet Topigs Norsvin. Selskapet er i dag ett av verdens største innen svinegenetikk, og selger sine produkter i mer enn 50 land. Les mer om Topigs Norsvin her.

Avl for redusert rånesmak

Androstenon og skatol er begge arvelige komponenter, så avl for lavere nivåer av rånesmak i grisene er mulig og er en langsiktig løsning på rånesmaksproblematikken. Rånesmak er nå implementert i avlsmålet til norsk landsvin og duroc.

Grunnene til at dette ikke har blitt gjort tidligere, er usikkerhet rundt hvordan en seleksjon vil påvirke reproduksjonsegenskaper samt mangel på tilfredsstillende målemetoder.

Androstenon

Androstenon er et feromon som produseres i testikkel i samme biokjemiske reaksjonsvei som testosteron og østrogen. Androstenon fraktes med blod til spyttkjertlene der det fungerer som et duftstoff som bidrar til å aktivere stårefleksen hos purka. Det er dog et fettløselig steroid og for høy produksjon og/eller for dårlig nedbryting fører til at androstenon lagres i fettvev. For høye nivåer i fett gir rånesmak. Nivå av androstenon er sterkt påvirket av genetiske faktorer. 

Skatol

Skatol er et metabolsk produkt av aminosyren tryptofan som absorberes fra tarm og brytes ned i lever. Nivå av skatol er også påvirket av genetikk, men kan til en viss grad reguleres av miljømessige faktorer. Skatol er ett betydelig større problem hos råner enn hos purker fordi androstenon hemmer nedbryting av skatol slik at det lagres i fettvev.  

Innsamling av data

I prosjektet BoarPPM ble det tatt prøver av nedskjærte halvsøsken til avlsrånene, og androstenon og skatol på disse ble analysert ved hormonlaboratoriet på NMBU Adamstuen. Dette gir sikre målinger på rånesmak som kan brukes i beregning av arvegrader og korrelasjoner til andre egenskaper. 

Videre har det vært ett annet prosjekt, finansiert av Innovasjon Norge, der vi testet den sensoriske (lukt-test) metoden «Human Nose Score». Denne er betydelig mindre nøyaktig enn kjemiske analyser og er heller ikke objektiv, men den er billig og kjapp og har gitt verdifulle fenotyper til bruk i avlsarbeidet. 

Resultater

Både egne analyser og andre publiserte studier konkluderer med at det ikke er noen store negative genetiske korrelasjoner til andre egenskaper ved seleksjon for lavere rånesmak. Med fenotypene innsamlet i prosjektene som grunnlag, har rånesmak derfor blitt implementert i avlsmålene for landsvin og duroc. For øyeblikket tas det kjemiske målinger på et utvalg av slektninger til avlsrånene for å sikre oppdaterte fenotyper. Selv uten direkte registreringer på avlsrånene så forventer vi en reduksjon i nivået av rånesmak framover ved hjelp av genetisk seleksjon. 

Suksess i Nederland

I Nederland har Topigs Norsvin hatt stor suksess med avl for lavere rånesmak og har iløpet av de siste ti årene klart å redusere nivå av rånesmak med over 50 prosent i sine raser. 

Noe av årsaken til denne suksessen ligger i at de har brukt fettbiopsier fra avlsrånene for å sikre målinger til effektiv avl. Dette har imidlertid så langt ikke vært tillatt i Norge.