Norsvin har i mange år beregnet og fulgt lønnsomheten for den norske svineprodusenten. Vi har gjennom flere tiår presentert Grisebørsen i Svin, der vi følger utviklingen i dekningsbidrag for ulike produksjonsformer. Vi innhenter også informasjon for å beregne driftsoverskudd, rentekrav og arbeidsbetaling. Kalkylene har vært viktig som grunnlag for våre innspill til Jordbruksforhandlingene, og har vært etterspurt av svineprodusenter, rådgivere og andre aktører tilknyttet svinenæringen. Det er et mål at kalkylene skal gi et godt grunnlag for å vurdere inntektsmulighetene og de ulike kostnadene i svineproduksjonen. For Norsvin har det vært en selvfølge at man må sette et rentekrav, eller kall det gjerne et avkastningskrav, på hele investeringskostnaden. Dette må beregnes for å vurdere om produksjonen er lønnsom, dvs. om det er tilstrekkelig med inntekter til å gi vederlag til både kapital og arbeidsinnsats. Status i dag er at svært få lar seg friste til å investere i svineproduksjon, og ifølge Norsvin beregninger har kostnadene pr kg kjøtt økt langt mer enn inntektene det siste året.
Hvordan er lønnsomhetsutviklingen og prognosene nå?
Etter jordbruksoppgjøret i mai 2022 utarbeidet vi en prognose for 2. halvår 2022, der vår spådom var at kostnadene pr kg kjøtt ville øke med 5 kr pr kg sammenlignet med 2. halvår 2021, altså ett år tidligere. Nå har vi kommet midtveis i dette halvåret og det ser ut til at kostnadene øker med enda mer enn vi trodde i mai, hele 5,90 kr pr kg kjøtt. Samtidig ligger det an til en inntektsøkning på ca kr 4,30 pr kg i samme periode, altså fra 2. halvår 2021 til 2. halvår 2022. Dette gir en netto nedgang i lønnsomheten på kr 1,60 kr pr kg kjøtt i løpet av et år. Hovedårsaken til kostnadsveksten på 5,90 kr pr kg er økte fôrkostnader, men også økte energipriser, renter og byggekostnader har stor betydning.
Norsvin frykter at vi i 1. halvår 2023 vil se en ytterligere kostnadsvekst på ca 2,50 – 3,00 kr pr kg, først og fremst pga signaler om økte fôrpriser og økt rentenivå. I kostnadsberegningen har vi inkludert alle kostnader i produksjonen unntatt arbeidskostnadene.
Nortura har vedtatt å øke PGE for svinekjøtt med 3,50 kr pr kg kommende halvår. Vi er spent på hvor stor andel av økningen som kommer svineprodusenten til gode gjennom økt pris, da det kan blir ytterligere kostnadsvekst i industrien. Vi er redd for at denne prisøkningen kun dekker kostnadsveksten kommende halvår, – dvs det blir ikke noe igjen til å dekke inn etterslepet på kr 1,60 pr kg kjøtt som vi har beregnet siste året.
Status i dag er at det er svært lite investeringer i norsk svineproduksjon, samtidig som vi vet at det er stort behov hos mange svineprodusenter for å oppgradere produksjonsapparatet i takt med effektivitetsøkning og nye krav til drift og dyrevelferd. Mange har et arbeidskrevende driftsapparat som begynner å bli nedslitt, men er usikre på veien videre. Hvis vi skal sikre en norsk svineproduksjon i framtida, må lønnsomheten styrkes gjennom økte priser som gir bedre inntektsmuligheter og framtidstro.
Hva ligger til grunn for Norsvins kalkyler?
Norsvin utarbeider lønnsomhetskalkyler for kombinert produksjon, smågrisproduksjon, slaktegrisproduksjon og satellitter i purkering. Kalkylene er i hovedsak basert på effektivitetstall fra Ingris (gjennomsnitt), prisstatistikk fra Nortura på slakt, Norturas priser på smågris og livdyr, samt kraftfôrpriser fra FK Agri. Øvrige kostnader er skjønnsmessig satt blant annet med bakgrunn i informasjon fra regnskapsfirmaer, forsikringsselskaper og byggefirmaer. Prognosene som vi utarbeider er basert på resultat av jordbruksoppgjør, signaler fra fôrbransjen og informasjon fra Nortura Totalmarked om svinekjøttmarkedet og prisutsikter.
Dekningsbidrag
Dekningsbidraget sier hvor stor del av salgsinntektene som er igjen til å dekke de faste kostnadene og en eventuell fortjeneste (avkastning). Dekningsbidraget kan variere mye gjennom året og over år. Dekningsbidraget i produksjonen varierer også mye mellom produsenter, blant annet pga. ulike produksjonsresultater, størrelse på produksjonen, priser på innsatsfaktorene og priser på leverte produkter. Dekningsbidrag pr enhet (pr årspurke, pr kull eller pr slaktegris) er nyttig å beregne når man vil sammenligne resultatet hos ulike produsenter med samme produksjonsform og for å finne forbedringsmuligheter i produksjonen. Dekningsbidraget viser ikke den totale lønnsomheten, men sier noe om hvor mye som er igjen til å dekke faste kostnader og vederlag til kapital/avkastningskrav og arbeidsinnsats. Norsvin følger den månedlige utviklingen i dekningsbidrag og presenterer dette jevnlig i fagbladet Svin.
Kapitalkostnad og arbeidsbetaling
Det er stor variasjon i næringa når det gjelder hvor mye kapital (egenkapital og lånte midler) som er satt inn produksjonen og hvor mye arbeid som legges ned. Et økonomisk resultat som ikke relateres til disse størrelsene gir et dårlig uttrykk for lønnsomheten. For Norsvin har det derfor vært en selvfølge at vi også lager lønnsomhetskalkyler som viser de totale kapitalkostnadene. Bare på den måten kan produsentene vurdere om det, med gitte forutsetninger, vil lønne seg å investere i svineproduksjon. Kalkylene skal være til hjelp for å vurdere om det er mulig å oppnå avkastning på kapitalen og hva man sitter igjen med i arbeidsbetaling totalt og per time med et antatt arbeidsforbruk. Dette er viktig å vurdere når man står foran en investeringsbeslutning.
Rentekrav
I Norsvins kalkyler beregner vi et rentekrav på investeringskostnaden i de ulike produksjonsformene (smågris, kombinert- og slaktegrisproduksjon). Dette har vært gjort med en enkel ligning der vi beregner gjennomsnittlig rentekrav for hele investeringskostnaden ved å bygge nytt. Dette er en teoretisk beregnet godtgjørelse av innskutt kapital, dvs. både egenkapital og lån. I våre beregninger har vi brukt gjeldende byggepriser slik at kalkylen fanger opp kostnadsveksten og kapitalbehovet for det enkelte år. Rentesatsen har vi også justert årlig i forhold til bankenes lånerente, forutsatt egenkapitalandel mindre enn 40%. Dette vil si noe høyere rente enn vanlig boliglånsrente, men likevel et nøkternt avkastningskrav på egenkapitalen.
Lønnsomhetsvurderinger
Gjennom jevnlig oppdatering av lønnsomhetskalkylene forsøker vi å ta pulsen på den totale lønnsomheten i svineproduksjonen. Hvordan er utviklingen over år, dvs. hvor mye er det igjen i arbeidsbetaling hvis man oppnår gjennomsnittlige produksjonsresultater, har et bygg som skal avskrives over 25 år og setter et krav til avkastning på innskutt kapital tilsvarende lånerente? Svineprodusenten som står foran en investering kan legge inn sine forutsetninger og krav i kalkylene, som f.eks. forventede produksjonsresultater, forventet arbeidsforbruk og krav til kapitalavkastning, og ut ifra dette beregne hvilke muligheter det er for arbeidsbetaling pr time. Uansett hvordan man fordeler resultatet på godtgjørelse til kapital og arbeidsinnsats, så må det totale vederlaget over tid være stort nok til at svineprodusentene ser seg tjent med å investere i en arbeids- og kapitalkrevende produksjon.
