Search

Meny

Afrikansk svinepest påvist hos villsvin i Sverige

Det er påvist afrikansk svinepest hos villsvin i Sverige. Dette er første utbrudd i Norden av den alvorlige virussykdommen.
Del dette innlegget:

Det var Statens Veterinärmedicinska Anstalt (SVA) i Sverige som onsdag 6. september meldte om at afrikansk svinepest var påvist hos ett dødt villsvin funnet utenfor Fagersta i Västmanland. Dette er første gang sykdommen påvises i Norden.

Jordbruksverket i Sverige har definert en smittesone på nesten 1000 kvadratkilometer rundt Fagersta. Det er innført en rekke restriksjoner innenfor smittesonen, blant annet forbud mot jakt.

Jordbruksverket besluttet 11. september at all tamgris innenfor smittesonen skal avlives og destrueres, som et forebyggende tiltak mot videre spredning av sykdommen.

Antallet positive prøver fra døde villsvin er nå oppe i 49 (per 11. oktober).

Det er foreløpig ikke kjent hvordan smitten har kommet til området i Västmanland, som ligger i underkant av 200 km fra den norske grensen øst for Kongsvinger.

Viktige smittevernråd for afrikansk svinepest 

Afrikansk svinepest er en svært smittsom og alvorlig virussykdom hos svin. Den er en av de mest tapsbringende virussjukdommene som finnes. Både ville og tamme svin kan få sykdommen. Viruset smitter ikke til mennesker.

Gå til smittevernråd

Svært viktig med godt smittevern (Mattilsynet)

Ikke importer grovfôr fra Sverige!

Mattilsynet anbefaler å ikke innføre grovfôr fra Sverige til Norge før smittesituasjonen er mer avklart.

Les mer: Ikke importer grovfôr fra Sverige (Mattilsynet)

Afrikansk svinepest

Norge har i lang tid hatt økt beredskap i forhold til afrikansk svinepest, som er en av de mest alvorlige sykdommene for både villsvin og tamsvin. Det er svært høy dødelighet blant smittede dyr, derfor er det åpenbart at både de dyrehelsemessige og dyrevelferdsmessige konsekvensene av denne sykdommen er svært store.

Les mer: Afrikansk svinepest påvist hos villsvin i Sverige (Veterinærinstituttet)

Døde og syke villsvin skal meldes Mattilsynet

– Påvisningen i Sverige understreker viktigheten av at enhver som påtreffer et dødt eller sykt villsvin straks melder dette til Mattilsynet, slik at relevante undersøkelser blant annet for afrikansk svinepest kan gjennomføres, sier Carl Andreas Grøntvedt, som er veterinær og fagansvarlig for svin ved Veterinærinstituttet .

I Norge er det etablert et omfattende helseovervåkingsprogram for villsvin som også inkluderer afrikansk svinepest. Dessuten skal funn av selvdøde, syke eller trafikkskadde/trafikkdrepte villsvin meldes til Mattilsynet og undersøkes for blant annet afrikansk svinepest ved Veterinærinstituttet. Afrikansk svinepest smitter kun til tamsvin og villsvin og kan ikke smitte til mennesker eller andre dyr.

Hold deg oppdatert!

Det er mye nyttig informasjon på sidene til offentlige myndigheter. Se blant annet Mattilsynets anbefalinger til jegere, samt bakgrunnsinformasjon om sykdommen (link under).

Afrikansk svinepest ( Mattilsynet)
Afrikansk svinepest (Veterinærinstituttet)

Kontaktpersoner Norsvin

Dyrehelse: Elisabeth Nordbye, mob: 934 18 689, e-post: elisabeth.nordbye@norsvin.no

Pressekontakt: Wenche Helseth, mob: 950 82 542, e-post: wh@norsvin.no

Hovedbilde: Shutterstock.

Relaterte innlegg

Følg oss på sosiale medier

Facebook Twitter Instagram Youtube Linkedin Snapchat
Ferske små hos @landsvinbratland 💫🐷💫 Takk for at v…
God søndag!🌟 Vi har fått lov til å dele dette fine…
Norsvin doblet sitt økonomiske resultat fra 7,9 ti…
Norsvins nye råneteststasjon blir et høyteknologis…
Norsvin SA har avholdt årsmøte på Hamar. Vi gratul…
Bli med på offisiell åpning av Norsvins nye rånete…

Norsvin er et samvirkeforetak (SA) eid av norske svineprodusenter. Som eier hos oss er du med og bestemmer. Du kan selv være med og påvirke din egen framtid som svineprodusent.

Administrasjonens post- og besøksadresse:
Norsvin SA
Storhamargata 44
2317 Hamar

Telefon: 62 51 01 00
E-post: norsvin@norsvin.no

Organisasjonsnummer: 956 971 322

Les mer om Norsvin
Seminstasjon Norsvin Alfa
Teststasjon Norsvin Delta

Search
Facebook Instagram Linkedin
Avl for redusert rånesmak

Androstenon og skatol er begge arvelige komponenter, så avl for lavere nivåer av rånesmak i grisene er mulig og er en langsiktig løsning på rånesmaksproblematikken. Rånesmak er nå implementert i avlsmålet til norsk landsvin og duroc.

Grunnene til at dette ikke har blitt gjort tidligere, er usikkerhet rundt hvordan en seleksjon vil påvirke reproduksjonsegenskaper samt mangel på tilfredsstillende målemetoder.

Androstenon

Androstenon er et feromon som produseres i testikkel i samme biokjemiske reaksjonsvei som testosteron og østrogen. Androstenon fraktes med blod til spyttkjertlene der det fungerer som et duftstoff som bidrar til å aktivere stårefleksen hos purka. Det er dog et fettløselig steroid og for høy produksjon og/eller for dårlig nedbryting fører til at androstenon lagres i fettvev. For høye nivåer i fett gir rånesmak. Nivå av androstenon er sterkt påvirket av genetiske faktorer. 

Skatol

Skatol er et metabolsk produkt av aminosyren tryptofan som absorberes fra tarm og brytes ned i lever. Nivå av skatol er også påvirket av genetikk, men kan til en viss grad reguleres av miljømessige faktorer. Skatol er ett betydelig større problem hos råner enn hos purker fordi androstenon hemmer nedbryting av skatol slik at det lagres i fettvev.  

Innsamling av data

I prosjektet BoarPPM ble det tatt prøver av nedskjærte halvsøsken til avlsrånene, og androstenon og skatol på disse ble analysert ved hormonlaboratoriet på NMBU Adamstuen. Dette gir sikre målinger på rånesmak som kan brukes i beregning av arvegrader og korrelasjoner til andre egenskaper. 

Videre har det vært ett annet prosjekt, finansiert av Innovasjon Norge, der vi testet den sensoriske (lukt-test) metoden «Human Nose Score». Denne er betydelig mindre nøyaktig enn kjemiske analyser og er heller ikke objektiv, men den er billig og kjapp og har gitt verdifulle fenotyper til bruk i avlsarbeidet. 

Resultater

Både egne analyser og andre publiserte studier konkluderer med at det ikke er noen store negative genetiske korrelasjoner til andre egenskaper ved seleksjon for lavere rånesmak. Med fenotypene innsamlet i prosjektene som grunnlag, har rånesmak derfor blitt implementert i avlsmålene for landsvin og duroc. For øyeblikket tas det kjemiske målinger på et utvalg av slektninger til avlsrånene for å sikre oppdaterte fenotyper. Selv uten direkte registreringer på avlsrånene så forventer vi en reduksjon i nivået av rånesmak framover ved hjelp av genetisk seleksjon. 

Suksess i Nederland

I Nederland har Topigs Norsvin hatt stor suksess med avl for lavere rånesmak og har iløpet av de siste ti årene klart å redusere nivå av rånesmak med over 50 prosent i sine raser. 

Noe av årsaken til denne suksessen ligger i at de har brukt fettbiopsier fra avlsrånene for å sikre målinger til effektiv avl. Dette har imidlertid så langt ikke vært tillatt i Norge.