Search

De første grisungene er født etter ikke-kirurgisk embryooverføring

I et nyskapende prosjekt har forskerne oppnådd noe som aldri før har vært gjort i Norge. SVIN har intervjuet de to i forskningsteamet som har vært mest sentrale i arbeidet.
Del dette innlegget:

Tekst: Tom Erik Holmlund, Fagbladet Svin

Reina Jochems (PhD) og Camilla Olstad Kristiansen (BSc) er begge ansatte i forskningsteamet i Norsvin.
– Landsvinembryoer fra to donorpurker ble overført til en mottakerpurke 11. mars i år og purkene griset på tirsdag 2. juli. Vanligvis blir det overført 25-30 embryoer, men vi hadde noen ekstra embryoer denne gang, så purka fikk 37 embryoer. Totalt ble det født 12 landsvinunger, som er veldig bra, sier Reina.

Brukt i storfeavl
Embryoteknologi har lenge vært brukt i storfeavl, men grisenes anatomi har gjort det utfordrende å implementere tilsvarende teknikker. Reina, med sin bakgrunn i husdyrvitenskap fra Nederland og doktorgrad fra Norge, er sentral i å bringe denne teknologien til svineavl og produksjon.
– Vi har jobbet hardt for å få denne ikke-kirurgisk metoden på plass i Norge. Doktorgraden min fokuserte på in vitro-produksjon og overføring av embryoer hos griser, sier Reina.

Praktisk gjennomføring
Camilla Olstad Kristiansen med bachelorgrad i bioteknologi har vært dypt involvert i den praktiske gjennomføringen av prosjektet.
– Det er spennende å se resultatene av arbeidet vårt. Å kunne overføre embryoer uten kirurgi, og se at det fungerer, er et stort steg fremover, sier Camilla.

Foto: Camilla Olstad Kristiansen
Purka fikk 37 fine embryoer som kalles blastocyster i dette stadium.

To purker til
Det er i skrivende stund to purker til som er drektige etter embryooverføring i mai og de griser i slutten av august.
– Dette var starten på prosjektet med overføring av ferske embryoer. Purker som skulle utrangeres ble inseminert i avlsbesetningen til Kristian og Kjersti Narum i Stange, og seks dager etterpå ble de slaktet på Hafjell Slakteri. Embryoene ble skylt ut fra organer og transportert og bare timer etterpå tilbake til Narum, og deretter overført til en annen purke. Et kommersielt kateter fra Minitübe, som ligner veldig mye på insemineringskateteret, ble brukt til overføringen. Hele embryooverføringen tar ca. 5-8 minutter mens purka står rolig og spiser, sier Reina.

Utfordring med frysing av embryo fra gris
I motsetning til menneske- og storfeembryoer har det vært vanskelig å fryse svineembryoer. Svineembryoer har en høyere fettkonsentrasjon og er derfor mer følsomme for kulde og skader i forbindelse med frysing. Nylig har man hatt suksess med en teknikk som kalles vitrifisering, som fryser ned embryoer raskt til -196 grader i flytende nitrogen.
– Dette skal vi i Norsvin nå teste ut i et nytt forskningsprosjekt, sier forskerne.

Gjort i Nederland
Allerede i 2021-2022 ble det født 24 kull etter embryo-overføringer i Nederland som Reina var med på, og det var viktig erfaring når vi måtte få dette på plass i Norge også. Neste steg til høsten er nemlig å fryse ned embryoene og så overføre dem til purker etter tining.
– Når vi får det til å fungere kan vi lagre embryoene, med mål om å kunne eksportere dem i fremtiden, sier Camilla.
Reina og Camilla vil rette en stor takk til Kristian og Kjersti Narum som er så interesserte og tar imot dem i besetningen for å kunne gjennomføre dette arbeidet.
– Det har vært helt supert at vi kan gjennomføre dette embryoprosjektet hos dem i landsvin avlsbesetningen. I tillegg er vi også takknemlig for et godt samarbeidet med Hafjell Slakteri og Mattilsynet, da det er veldig viktig med god kontroll på dyrene, organene og embryoene, sier de to.

Hvorfor er det viktig å få til embryo teknologi?
– Det er mange fordeler når embryoteknologi kan brukes i svineavl og produksjon. Når vi kan distribuere genetikk med embryoer i stedet for levende dyr vil dette øke biosikkerheten ved å redusere risikoen for sykdomsoverføring. Vi kan innføre 100% ny genetikk i SPF besetninger som er fri for ulike sykdommer og dessuten blir det stadig viktigere på grunn av sykdommer som afrikansk svinepest. Embryoer er ment å være fri for enhver sykdom. Med embryo-prosjektet i Nederland ble det vist at embryooverføring (ET) kan brukes til å bringe en genetisk linje fra en PRRS-positiv besetning inn i en besetning fri for denne sykdommen og dermed øke helsestatusen, sier Reina.

God dyrevelferd
Videre er det svært gunstig for dyrevelferden når genetikk kan distribueres over hele verden med embryoer sammenlignet med levende dyretransport. Dette vil også redusere kostnader tilknyttet til eksport og karantene.
– I tillegg vil karbonavtrykket reduseres som påvirker bærekraft og miljø positivt. Og sist, men ikke minst kan vi få en raskere framgang i avlsprogrammet når vi kan selektere bedre på hunndyrsiden, som også er positivt for miljøet.
Alt i alt kan forskningen og graden av hvor vellykket den er bidra til å utvikle et helt nytt forretningskonsept for Norsvin og Topigs Norsvin i framtida.
– Vi håper at arbeidet vi og de som er med oss i prosjektet gjør kan bidra til fremskritt som viser veien fremover for bærekraftig, sikker og effektiv genetikkdistribusjon. Med fortsatt forskning og utvikling kan embryoteknologi bli en viktig komponent til fordel for både dyr og næring, avslutter Reina Jochems.

Search
Avl for redusert rånesmak

Androstenon og skatol er begge arvelige komponenter, så avl for lavere nivåer av rånesmak i grisene er mulig og er en langsiktig løsning på rånesmaksproblematikken. Rånesmak er nå implementert i avlsmålet til norsk landsvin og duroc.

Grunnene til at dette ikke har blitt gjort tidligere, er usikkerhet rundt hvordan en seleksjon vil påvirke reproduksjonsegenskaper samt mangel på tilfredsstillende målemetoder.

Androstenon

Androstenon er et feromon som produseres i testikkel i samme biokjemiske reaksjonsvei som testosteron og østrogen. Androstenon fraktes med blod til spyttkjertlene der det fungerer som et duftstoff som bidrar til å aktivere stårefleksen hos purka. Det er dog et fettløselig steroid og for høy produksjon og/eller for dårlig nedbryting fører til at androstenon lagres i fettvev. For høye nivåer i fett gir rånesmak. Nivå av androstenon er sterkt påvirket av genetiske faktorer. 

Skatol

Skatol er et metabolsk produkt av aminosyren tryptofan som absorberes fra tarm og brytes ned i lever. Nivå av skatol er også påvirket av genetikk, men kan til en viss grad reguleres av miljømessige faktorer. Skatol er ett betydelig større problem hos råner enn hos purker fordi androstenon hemmer nedbryting av skatol slik at det lagres i fettvev.  

Innsamling av data

I prosjektet BoarPPM ble det tatt prøver av nedskjærte halvsøsken til avlsrånene, og androstenon og skatol på disse ble analysert ved hormonlaboratoriet på NMBU Adamstuen. Dette gir sikre målinger på rånesmak som kan brukes i beregning av arvegrader og korrelasjoner til andre egenskaper. 

Videre har det vært ett annet prosjekt, finansiert av Innovasjon Norge, der vi testet den sensoriske (lukt-test) metoden «Human Nose Score». Denne er betydelig mindre nøyaktig enn kjemiske analyser og er heller ikke objektiv, men den er billig og kjapp og har gitt verdifulle fenotyper til bruk i avlsarbeidet. 

Resultater

Både egne analyser og andre publiserte studier konkluderer med at det ikke er noen store negative genetiske korrelasjoner til andre egenskaper ved seleksjon for lavere rånesmak. Med fenotypene innsamlet i prosjektene som grunnlag, har rånesmak derfor blitt implementert i avlsmålene for landsvin og duroc. For øyeblikket tas det kjemiske målinger på et utvalg av slektninger til avlsrånene for å sikre oppdaterte fenotyper. Selv uten direkte registreringer på avlsrånene så forventer vi en reduksjon i nivået av rånesmak framover ved hjelp av genetisk seleksjon. 

Suksess i Nederland

I Nederland har Topigs Norsvin hatt stor suksess med avl for lavere rånesmak og har iløpet av de siste ti årene klart å redusere nivå av rånesmak med over 50 prosent i sine raser. 

Noe av årsaken til denne suksessen ligger i at de har brukt fettbiopsier fra avlsrånene for å sikre målinger til effektiv avl. Dette har imidlertid så langt ikke vært tillatt i Norge.