Search

Meny

Fra tuber til poser

Del dette innlegget:
Over: Semin i pose

Denne uka installerer vi nye opphellingsmaskiner på Norsvin Alfa seminstasjon – de nye maskinene fyller sæddosen i poser i stedet for tuber. ​

De nye maskinene har vært i bruk internasjonalt siden 2005 og finnes i 45 ulike land. De er effektive, driftssikre og enkle å betjene og vi har fått gode referanser på maskinen fra kolleger på seminstasjoner i blant annet Danmark, Sverige og Finland​.

Fra og med nå vil dere derfor motta sæddosen i poser. Posene er laget av mykere plast enn tubene, og vil kollapse uten trykk i forbindelse med inseminasjon. De har hull i enden som gjør det enkelt å henge opp i bøyle på purka eller i oppheng bak purka.

Dette blir som før:

  • Samme volum i dosen – 89 ml​
  • Samme konsentrasjon ​
  • Lik holdbarhet​
  • Vi vil fortsatt ha to typer rør for salg​
  • Enkelt inseminasjonsrør tilpasset posen​
  • Inseminasjonsrør med adapter ​som også vil passe til posen​

Dette blir nytt:

  • Mykere plastmateriale som kollapser uten trykk​
  • Tupp ligger beskyttet i plast til posen åpnes​
  • Hull i enden av posen som muliggjør oppheng​
  • Dosene får ny type etiketter. Se nærmere forklaring av etiketten​

I en overgangsperiode vil følgende gjelde:

  • Dere kan i en kort periode oppleve å få både tuber og poser.
  • Alle etiketter er hvite. Vi jobber med å finne en løsning for å opprettholde praksis vi har hatt med å bruke hvite og gule etiketter annenhver dag.
  • Dere kan kjøpe de enkle type rør vi har i dag (uten adapter) til redusert pris. Disse er litt trange til posene men det vil fungere greit ved å presse tuppen på posen godt inn røret.

Vi vil informere dere så fort vi får de nye typene enkle rør som er bedre tilpasset poser tilgjengelig på lager.

Endring i merking av doser:

De nye opphellings maskinene gir oss mulighet til å angi mer informasjon på etiketten. Dermed kan vi tilpasse etiketten slik at den kan anvendes både av våre norske og våre utenlandske kunder.

Dette blir nytt på etiketten:

  • Det står angitt produksjonsdato i tillegg til siste forbruksdato
  • Våre utenlandske kunder bruker tattoo nummer når de registrerer insemineringer.
  • Vi oppgir derfor Tattoo nummer i tillegg til avlsnummer (Herdbook nr) på etiketten.
  • Vi ønsker å tilrettelegge for at kundene våre skal kunne registrere insemineringer digitalt.
  • Avlsnummer kan leses av digitalt fra strekkoden på etiketten.
  • Tattoo nummer kan leses av digitalt fra QR koden på etiketten.

Våre kolleger i Topigs Norsvin i Danmark  har laget en video som illustrerer bruk av posen til inseminering i en dansk besetning:

Les mer om inseminasjon med sædposer her:

Hands free inseminasjon med sædposer

Sædposer

Nyttig utstyr:

Insemineringsbøyle

CUBRICER Metallic insemination arch (saddle)

Insemination spring including clips – Others (msschippers.com)

Relaterte innlegg

Følg oss på sosiale medier

Facebook Twitter Instagram Youtube Linkedin Snapchat
Error validating access token: Session has expired on Friday, 26-Apr-24 00:41:45 PDT. The current time is Friday, 26-Apr-24 20:33:10 PDT.

Norsvin er et samvirkeforetak (SA) eid av norske svineprodusenter. Som eier hos oss er du med og bestemmer. Du kan selv være med og påvirke din egen framtid som svineprodusent.

Administrasjonens post- og besøksadresse:
Norsvin SA
Storhamargata 44
2317 Hamar

Telefon: 62 51 01 00
E-post: norsvin@norsvin.no

Organisasjonsnummer: 956 971 322

Les mer om Norsvin
Seminstasjon Norsvin Alfa
Teststasjon Norsvin Delta

Search
Facebook Instagram Linkedin
Avl for redusert rånesmak

Androstenon og skatol er begge arvelige komponenter, så avl for lavere nivåer av rånesmak i grisene er mulig og er en langsiktig løsning på rånesmaksproblematikken. Rånesmak er nå implementert i avlsmålet til norsk landsvin og duroc.

Grunnene til at dette ikke har blitt gjort tidligere, er usikkerhet rundt hvordan en seleksjon vil påvirke reproduksjonsegenskaper samt mangel på tilfredsstillende målemetoder.

Androstenon

Androstenon er et feromon som produseres i testikkel i samme biokjemiske reaksjonsvei som testosteron og østrogen. Androstenon fraktes med blod til spyttkjertlene der det fungerer som et duftstoff som bidrar til å aktivere stårefleksen hos purka. Det er dog et fettløselig steroid og for høy produksjon og/eller for dårlig nedbryting fører til at androstenon lagres i fettvev. For høye nivåer i fett gir rånesmak. Nivå av androstenon er sterkt påvirket av genetiske faktorer. 

Skatol

Skatol er et metabolsk produkt av aminosyren tryptofan som absorberes fra tarm og brytes ned i lever. Nivå av skatol er også påvirket av genetikk, men kan til en viss grad reguleres av miljømessige faktorer. Skatol er ett betydelig større problem hos råner enn hos purker fordi androstenon hemmer nedbryting av skatol slik at det lagres i fettvev.  

Innsamling av data

I prosjektet BoarPPM ble det tatt prøver av nedskjærte halvsøsken til avlsrånene, og androstenon og skatol på disse ble analysert ved hormonlaboratoriet på NMBU Adamstuen. Dette gir sikre målinger på rånesmak som kan brukes i beregning av arvegrader og korrelasjoner til andre egenskaper. 

Videre har det vært ett annet prosjekt, finansiert av Innovasjon Norge, der vi testet den sensoriske (lukt-test) metoden «Human Nose Score». Denne er betydelig mindre nøyaktig enn kjemiske analyser og er heller ikke objektiv, men den er billig og kjapp og har gitt verdifulle fenotyper til bruk i avlsarbeidet. 

Resultater

Både egne analyser og andre publiserte studier konkluderer med at det ikke er noen store negative genetiske korrelasjoner til andre egenskaper ved seleksjon for lavere rånesmak. Med fenotypene innsamlet i prosjektene som grunnlag, har rånesmak derfor blitt implementert i avlsmålene for landsvin og duroc. For øyeblikket tas det kjemiske målinger på et utvalg av slektninger til avlsrånene for å sikre oppdaterte fenotyper. Selv uten direkte registreringer på avlsrånene så forventer vi en reduksjon i nivået av rånesmak framover ved hjelp av genetisk seleksjon. 

Suksess i Nederland

I Nederland har Topigs Norsvin hatt stor suksess med avl for lavere rånesmak og har iløpet av de siste ti årene klart å redusere nivå av rånesmak med over 50 prosent i sine raser. 

Noe av årsaken til denne suksessen ligger i at de har brukt fettbiopsier fra avlsrånene for å sikre målinger til effektiv avl. Dette har imidlertid så langt ikke vært tillatt i Norge.