Tre år på rad uten funn av MRSA hos svin

Det har ikke vært påvist MRSA hos svin i 2022, melder Veterinærinstituttet. Dette er tredje året på rad uten funn av MRSA i norske svinebesetninger.
Del dette innlegget:

– Overvåkingsprogrammet for MRSA hos svin viser at vi fortsatt klarer å holde MRSA hos svin under kontroll, sier seniorforsker og prosjektansvarlig ved Veterinærinstituttet, Anne Margrete Urdahl.  – Nå har vi gjennom flere år dokumentert at vi klarer å holde forekomsten på et svært lavt nivå, og dette er tredje året på rad at vi ikke har hatt noen funn av MRSA.

Se også: Tre år på rad uten funn av MRSA hos svin (Veterinærinstituttet)

Veterinærinstituttet utfører overvåkningsprogrammet på oppdrag fra Mattilsynet. De undersøkte i 2022 prøver fra totalt 591 besetninger. Av disse var det 82 avlsbesetninger, 11 nav i purkeringer, og de resterende 498 var smågrisproduserende besetninger med mer enn 10 purker.

Formålet med Overvåkingsprogrammet er å holde den norsk svinepopulasjonen fri for MRSA ved å identifisere positive besetninger for videre smittesporing og sanering. I Norge tas det jevnlig prøver av griser for å oppdage besetninger som har MRSA-bakteriene. 

Nå er det altså for tredje året på rad ikke gjort funn av MRSA i svinebesetninger. Siden 2014 har det blitt sanert for MRSA i en rekke besetninger. Når bakteriene blir påvist, iverksetter Mattilsynet tiltak for å fjerne smitten. Dyrene blir slaktet og grisehuset blir vasket og desinfisert.

Kostbar og krevende nullvisjon

– Strategien rundt bekjempelse av MRSA har vært kostbar og krevende. Men når det nå er flere år siden sist vi påviste MRSA i en norsk svinebesetning, så viser det at nullvisjonen er mulig, sier Peer Ola Hofmo, Spesialrådgiver for dyrehelse og dyrevelferd i Norsvin SA.

– I Norge har vi bestemt at vi ikke skal ha MRSA i svinepopulasjonen. Ikke av hensyn til grisen, som sjeldent blir syk av MRSA, men av hensyn til folkehelsa.

Lavt antibiotikaforbruk i norsk svineproduksjon

– På mange måter gjør vi det motsatte av verden forøvrig, sier Hofmo. – Vi bruker stadig mindre antibiotika i norsk svineproduksjon, i kontrast til utviklingen internasjonalt, der hvor det er utstrakt bruk av antibiotika – også til friske dyr. – Faktisk går 80 % av verdens forbruk av antibiotika til behandling av friske dyr, noe som bidrar sterkt til utviklingen av resistente bakterier.

– I Norge har vi redusert bruken av antibiotika med 25 prosent de siste 20 årene. – Ingen andre europeiske land bruker så lite antibiotika i husdyrproduksjonen som Norge.

I norsk svineproduksjon gis ikke antibiotika på forebyggende basis, kun ved behandling av sykdom, og da kun til enkeltindivid. I norsk husdyrhold brukes det lite eller ingenting av de kritisk viktige typene antibiotika, noe som fører til lav antibiotikaresistens i den norske husdyrpopulasjonen, sammenlignet med resten av EU.

“Strategien rundt bekjempelse av MRSA har vært kostbar og krevende.
Men når det nå er flere år siden sist vi påviste MRSA i en norsk svinebesetning, så viser det at nullvisjonen er mulig”.

Peer Ola Hofmo, Spesialrådgiver for dyrehelse og dyrevelferd i Norsvin SA

En investering i norsk humanhelse 

Vanligvis er ikke MRSA farlig for mennesker eller dyr. Men hvis bakteriene sprer seg til svekkede mennesker, for eksempel på sykehus, kan det oppstå utfordringer med å behandle alvorlig syke personer. Hovedhensikten med norsk MRSA-kontroll er altså å hindre at MRSA etablerer seg i norske helseinstitusjoner.

Ved å holde norske svinebesetninger fri fra MRSA vil man hindre at svinepopulasjonen blir et reservoar for MRSA med mulighet for smitte fra dyr til den norske befolkningen, siden MRSA ikke er en årsak til sykdom hos gris. MRSA bekjempes altså for å hindre spredning til sykehus og andre helseinstitusjoner, ikke av hensyn til grisen.  

Testing av røktere

Et viktig i MRSA-bekjempelsen er at alle som jobber i norsk svineproduksjon, og har kontakt med svineproduksjon i utlandet blir testet for MRSA.

Les mer: MRSA-testing (Norsvin)

Se også: Mer om MRSA (Veterinærinstituttet)

Search
Avl for redusert rånesmak

Androstenon og skatol er begge arvelige komponenter, så avl for lavere nivåer av rånesmak i grisene er mulig og er en langsiktig løsning på rånesmaksproblematikken. Rånesmak er nå implementert i avlsmålet til norsk landsvin og duroc.

Grunnene til at dette ikke har blitt gjort tidligere, er usikkerhet rundt hvordan en seleksjon vil påvirke reproduksjonsegenskaper samt mangel på tilfredsstillende målemetoder.

Androstenon

Androstenon er et feromon som produseres i testikkel i samme biokjemiske reaksjonsvei som testosteron og østrogen. Androstenon fraktes med blod til spyttkjertlene der det fungerer som et duftstoff som bidrar til å aktivere stårefleksen hos purka. Det er dog et fettløselig steroid og for høy produksjon og/eller for dårlig nedbryting fører til at androstenon lagres i fettvev. For høye nivåer i fett gir rånesmak. Nivå av androstenon er sterkt påvirket av genetiske faktorer. 

Skatol

Skatol er et metabolsk produkt av aminosyren tryptofan som absorberes fra tarm og brytes ned i lever. Nivå av skatol er også påvirket av genetikk, men kan til en viss grad reguleres av miljømessige faktorer. Skatol er ett betydelig større problem hos råner enn hos purker fordi androstenon hemmer nedbryting av skatol slik at det lagres i fettvev.  

Innsamling av data

I prosjektet BoarPPM ble det tatt prøver av nedskjærte halvsøsken til avlsrånene, og androstenon og skatol på disse ble analysert ved hormonlaboratoriet på NMBU Adamstuen. Dette gir sikre målinger på rånesmak som kan brukes i beregning av arvegrader og korrelasjoner til andre egenskaper. 

Videre har det vært ett annet prosjekt, finansiert av Innovasjon Norge, der vi testet den sensoriske (lukt-test) metoden «Human Nose Score». Denne er betydelig mindre nøyaktig enn kjemiske analyser og er heller ikke objektiv, men den er billig og kjapp og har gitt verdifulle fenotyper til bruk i avlsarbeidet. 

Resultater

Både egne analyser og andre publiserte studier konkluderer med at det ikke er noen store negative genetiske korrelasjoner til andre egenskaper ved seleksjon for lavere rånesmak. Med fenotypene innsamlet i prosjektene som grunnlag, har rånesmak derfor blitt implementert i avlsmålene for landsvin og duroc. For øyeblikket tas det kjemiske målinger på et utvalg av slektninger til avlsrånene for å sikre oppdaterte fenotyper. Selv uten direkte registreringer på avlsrånene så forventer vi en reduksjon i nivået av rånesmak framover ved hjelp av genetisk seleksjon. 

Suksess i Nederland

I Nederland har Topigs Norsvin hatt stor suksess med avl for lavere rånesmak og har iløpet av de siste ti årene klart å redusere nivå av rånesmak med over 50 prosent i sine raser. 

Noe av årsaken til denne suksessen ligger i at de har brukt fettbiopsier fra avlsrånene for å sikre målinger til effektiv avl. Dette har imidlertid så langt ikke vært tillatt i Norge.