– Overvåkingsprogrammet for MRSA hos svin viser at vi fortsatt klarer å holde MRSA hos svin under kontroll, sier seniorforsker og prosjektansvarlig ved Veterinærinstituttet, Anne Margrete Urdahl. – Nå har vi gjennom flere år dokumentert at vi klarer å holde forekomsten på et svært lavt nivå, og dette er tredje året på rad at vi ikke har hatt noen funn av MRSA.
Se også: Tre år på rad uten funn av MRSA hos svin (Veterinærinstituttet)
Veterinærinstituttet utfører overvåkningsprogrammet på oppdrag fra Mattilsynet. De undersøkte i 2022 prøver fra totalt 591 besetninger. Av disse var det 82 avlsbesetninger, 11 nav i purkeringer, og de resterende 498 var smågrisproduserende besetninger med mer enn 10 purker.
Formålet med Overvåkingsprogrammet er å holde den norsk svinepopulasjonen fri for MRSA ved å identifisere positive besetninger for videre smittesporing og sanering. I Norge tas det jevnlig prøver av griser for å oppdage besetninger som har MRSA-bakteriene.
Nå er det altså for tredje året på rad ikke gjort funn av MRSA i svinebesetninger. Siden 2014 har det blitt sanert for MRSA i en rekke besetninger. Når bakteriene blir påvist, iverksetter Mattilsynet tiltak for å fjerne smitten. Dyrene blir slaktet og grisehuset blir vasket og desinfisert.
Kostbar og krevende nullvisjon
– Strategien rundt bekjempelse av MRSA har vært kostbar og krevende. Men når det nå er flere år siden sist vi påviste MRSA i en norsk svinebesetning, så viser det at nullvisjonen er mulig, sier Peer Ola Hofmo, Spesialrådgiver for dyrehelse og dyrevelferd i Norsvin SA.
– I Norge har vi bestemt at vi ikke skal ha MRSA i svinepopulasjonen. Ikke av hensyn til grisen, som sjeldent blir syk av MRSA, men av hensyn til folkehelsa.
Lavt antibiotikaforbruk i norsk svineproduksjon
– På mange måter gjør vi det motsatte av verden forøvrig, sier Hofmo. – Vi bruker stadig mindre antibiotika i norsk svineproduksjon, i kontrast til utviklingen internasjonalt, der hvor det er utstrakt bruk av antibiotika – også til friske dyr. – Faktisk går 80 % av verdens forbruk av antibiotika til behandling av friske dyr, noe som bidrar sterkt til utviklingen av resistente bakterier.
– I Norge har vi redusert bruken av antibiotika med 25 prosent de siste 20 årene. – Ingen andre europeiske land bruker så lite antibiotika i husdyrproduksjonen som Norge.
I norsk svineproduksjon gis ikke antibiotika på forebyggende basis, kun ved behandling av sykdom, og da kun til enkeltindivid. I norsk husdyrhold brukes det lite eller ingenting av de kritisk viktige typene antibiotika, noe som fører til lav antibiotikaresistens i den norske husdyrpopulasjonen, sammenlignet med resten av EU.
“Strategien rundt bekjempelse av MRSA har vært kostbar og krevende.
Men når det nå er flere år siden sist vi påviste MRSA i en norsk svinebesetning, så viser det at nullvisjonen er mulig”.
Peer Ola Hofmo, Spesialrådgiver for dyrehelse og dyrevelferd i Norsvin SA
En investering i norsk humanhelse
Vanligvis er ikke MRSA farlig for mennesker eller dyr. Men hvis bakteriene sprer seg til svekkede mennesker, for eksempel på sykehus, kan det oppstå utfordringer med å behandle alvorlig syke personer. Hovedhensikten med norsk MRSA-kontroll er altså å hindre at MRSA etablerer seg i norske helseinstitusjoner.
Ved å holde norske svinebesetninger fri fra MRSA vil man hindre at svinepopulasjonen blir et reservoar for MRSA med mulighet for smitte fra dyr til den norske befolkningen, siden MRSA ikke er en årsak til sykdom hos gris. MRSA bekjempes altså for å hindre spredning til sykehus og andre helseinstitusjoner, ikke av hensyn til grisen.
Testing av røktere
Et viktig i MRSA-bekjempelsen er at alle som jobber i norsk svineproduksjon, og har kontakt med svineproduksjon i utlandet blir testet for MRSA.
Les mer: MRSA-testing (Norsvin)
Se også: Mer om MRSA (Veterinærinstituttet)
