Gris i ’22 oppsummert

Gris i '22 er historie. To dager med foredrag, fest og nye bekjentskaper. Her er en liten oppsummering, følg med i Fagbladet Svin for utfyllende stoff fra kongressen!
Del dette innlegget:
Gris i ’22 er historie. To dager med foredrag, fest og nye bekjentskaper. Her er en liten oppsummering, følg med i Fagbladet Svin for utfyllende stoff fra kongressen!

2

dager

480

deltagere

24

fagforedrag

I år ble kongressen arrangert på på Scandic Oslo Airport, 9. og 10. november. Dette er 2. gangen på rad at Gris i finner sted i Gardermoen-området. Kongressen arrangeres hvert 3. år, og samler svineprodusenter, rådgivere,  samt deltagere fra organisasjoner og leverandører. Arrangører er Norsvin, Nortura og Felleskjøpet. 

Leder av hovedkomitéen, Kristin Ianssen stod for den offisielle åpningen av Gris i '22.
Velkomst v/ komitélederen

Kristin Ianssen stod for den offisielle åpningen av Gris i ’22, og ønsket varmt velkommen til nesten 500 kongressdeltagere:

– Her skal vi skape samhold og stolthet, og lære mye på veien!

Under åpningen fikk vi høre vakker musikk fra trompetist Klara Feiring, før Artur Salte, styremedlem i Norges Bondelag entret kongresscenen sammen med administrerende direktør i Norsvin Olav Eik-Nes. De innledet med temaet “Hvordan lykkes og trives som svinebonde?”, et tema som kan sies å være gjennomgående i kongressen, helt fram til og med Øystein “Pølsa” Pettersens avslutningsforedrag. 

Full sal under åpningen!
Trompetist Klara Feiring likte å spille for Gris i-publikummet.
Et tettpakket fagprogram

Arrangørene hadde lagt opp et omfattende fagprogram, med 24 fagforedrag å velge mellom, fordelt over de to dagene. Odd Magne Karlsen fra Nortura, mfl., snakket om “Prosjekt griseløftet – økt areal og større grupper av slaktegris hva betyr det for gris og bonde? Mange var innom “Lønnsomhet i SPF vs konvensjonell gris” ved Harald Pedersen, Fatland og Øystein Moen, Norsvin, og Olav Tørresdal i Mattilsynet sitt foredrag om tilsynskampanjen og erfaringer fra møtet med svinebonden.

Mot slutten av dag 2 var det også mange som fikk med seg Hans Bårdsgård, Nationen og svineprodusentene Anette og Geir Brede fortelle og diskutere rundt temaet “Hvordan stå oppreist i medias søkelys og vise hva vi driver med?”. Anette og Geir har bevisst vært aktive på sosiale medier, med gårdsnavnet “Brede Bacon”. 

Geir og Anette Brede, svineprodusenter/Brede Bacon.
Festmiddag med heder

På onsdagskvelden var det duket for festmiddag. Og når så mange med tilknytning til svinenæringa møtes, er det selvfølgelig svin på menyen! Nærmere bestemt langtidsstekt svinenakke, som kjøkkenet hadde tilberedt på en utmerket måte. 

Under middagen ble hedersbevisningen Godgrisen delt ut, til et par med lang fartstid som svineprodusenter og avlsbesetning for Norsvin: Tonje og Jan Botilsrud. 

Les mer: Godgrisen 2022: – Et «dream team» i toppsjiktet

Det var også prisoverrekkelser til fjorårets beste besetninger i Ingris, som alle fikk velfortjent heder fra Gris i-scenen. 

Og dagen var langt fra over! Den norske country-rap duoen Hagle underholdt med dansemusikk til sent på kveld.

Godgrisen 2022 tildelt Tonje og Jan Botilsrud (Foto: Tom Erik Holmlund/Svin).
Ingris-vinnere hedret: Kurt Jensen i Nes purkering, Olav Vold og Tone og Arne Krog (delt førsteplass blant besetningene med purker), og Roy Stensby (beste slaktegrisbesetning). Foto: Tom Erik Holmlund/Svin.
Lag en god dag

Øystein “Pølsa” Pettersen hadde æren av å avrunde kongressprogrammet for denne gang, da skilleveggene mellom salene gikk opp, og alle deltagere igjen var samlet i én sal. 

Øystein inspirerte oss til å søke mot utvikling, kontra det å hele tiden kun forholde seg til endringer som blir “kastet” vår vei. Med humor og alvor reflekterte han over tingene som betyr noe i livet vi lever. “Hva betyr noe for deg, og hvor vil du hen?”. 

Tilbake i 2025

Nå skal Gris i ’22 evalueres og oppsummeres av arrangører og andre involverte, slik at vi i 2025 kan komme tilbake med en like bra, om ikke bedre kongress!

Norsvin-direktør Olav Eik-Nes er svært fornøyd med at kongressen har klart å samle så mange; – Tenk det; vi blir færre produsenter, og allikevel holder kongressen seg så sterkt. – Særs gledelig er det å se så mange nye og unge svineprodusenter, en spesiell takk til dere, for at dere kom!

Hovedkomiteen for Gris i har bestått av: Kristin Ianssen (leder), Målfrid Narum (Norsvin), Gustav Grøholt (Felleskjøpet), Solveig Kongsrud (Norsvin), Trond Østby (Felleskjøpet), og Silje Laugsand Pynten/Svein Bjarne Sommernes (Nortura). 

Deltok du på Gris i? Husk å fylle ut evalueringsskjema!

Norsvin ønsker å takke alle deltagere, foredragsholdere, sponsorer og med-arrangører for et vellykket arrangement!
Sett på Gris i '22:
Avl for redusert rånesmak

Androstenon og skatol er begge arvelige komponenter, så avl for lavere nivåer av rånesmak i grisene er mulig og er en langsiktig løsning på rånesmaksproblematikken. Rånesmak er nå implementert i avlsmålet til norsk landsvin og duroc.

Grunnene til at dette ikke har blitt gjort tidligere, er usikkerhet rundt hvordan en seleksjon vil påvirke reproduksjonsegenskaper samt mangel på tilfredsstillende målemetoder.

Androstenon

Androstenon er et feromon som produseres i testikkel i samme biokjemiske reaksjonsvei som testosteron og østrogen. Androstenon fraktes med blod til spyttkjertlene der det fungerer som et duftstoff som bidrar til å aktivere stårefleksen hos purka. Det er dog et fettløselig steroid og for høy produksjon og/eller for dårlig nedbryting fører til at androstenon lagres i fettvev. For høye nivåer i fett gir rånesmak. Nivå av androstenon er sterkt påvirket av genetiske faktorer. 

Skatol

Skatol er et metabolsk produkt av aminosyren tryptofan som absorberes fra tarm og brytes ned i lever. Nivå av skatol er også påvirket av genetikk, men kan til en viss grad reguleres av miljømessige faktorer. Skatol er ett betydelig større problem hos råner enn hos purker fordi androstenon hemmer nedbryting av skatol slik at det lagres i fettvev.  

Innsamling av data

I prosjektet BoarPPM ble det tatt prøver av nedskjærte halvsøsken til avlsrånene, og androstenon og skatol på disse ble analysert ved hormonlaboratoriet på NMBU Adamstuen. Dette gir sikre målinger på rånesmak som kan brukes i beregning av arvegrader og korrelasjoner til andre egenskaper. 

Videre har det vært ett annet prosjekt, finansiert av Innovasjon Norge, der vi testet den sensoriske (lukt-test) metoden «Human Nose Score». Denne er betydelig mindre nøyaktig enn kjemiske analyser og er heller ikke objektiv, men den er billig og kjapp og har gitt verdifulle fenotyper til bruk i avlsarbeidet. 

Resultater

Både egne analyser og andre publiserte studier konkluderer med at det ikke er noen store negative genetiske korrelasjoner til andre egenskaper ved seleksjon for lavere rånesmak. Med fenotypene innsamlet i prosjektene som grunnlag, har rånesmak derfor blitt implementert i avlsmålene for landsvin og duroc. For øyeblikket tas det kjemiske målinger på et utvalg av slektninger til avlsrånene for å sikre oppdaterte fenotyper. Selv uten direkte registreringer på avlsrånene så forventer vi en reduksjon i nivået av rånesmak framover ved hjelp av genetisk seleksjon. 

Suksess i Nederland

I Nederland har Topigs Norsvin hatt stor suksess med avl for lavere rånesmak og har iløpet av de siste ti årene klart å redusere nivå av rånesmak med over 50 prosent i sine raser. 

Noe av årsaken til denne suksessen ligger i at de har brukt fettbiopsier fra avlsrånene for å sikre målinger til effektiv avl. Dette har imidlertid så langt ikke vært tillatt i Norge.